Man tenker på tragedien i Knutby med en gang man begynner å lese denne boka. Men ved hjelp av mye svart humor er dette blitt en svært morsom bok, kanskje særlig for voksne.
Man tenker på tragedien i Knutby med en gang man begynner å lese denne boka. Men ved hjelp av mye svart humor er dette blitt en svært morsom bok, kanskje særlig for voksne.
Aldo er mye alene, ikke ute en eneste gang mens han er alene hjemme, og tenker derfor endel. Fortellingen er delvis bygd opp rundt et brev til gud, der Aldo forteller hva han tenker på og filosoferer over. Veldig lite serriøst, heller ironisk og man skjønner at man egentlig har god grunn til å sette spørsmålstegn ved gud's eksistens. Boken er delt i tre, der de to andre delene er virkeligheten og dagrømmer.
Litt etter litt begynner folk rundt Aldo å skønne at han sliter litt, og han blir satt opp til samtale med psykologen Steinar. Dette hjelper lite, og Steinar rekker ikke helt frem. Han får likevel ut av han litt om jenta han er forelsket i, Tara. Mye av Aldos fantasier surrer rundt denne jenta, og han sitter ved telefonen å venter på at ho skal ringe. Men det ringer ikke.
"Kansje det er noe galt med linjene? Kansje både Tara og Sunniva prøvde å ringe samtidig også fikk begge opptatt signal? Eller hva om Tara fallt om på vei til telefonen ide hun hadde tengt å gå å ringe han"
Boken er morsom og lett å lese, passer perfekt for ungdom (15-18) som ikke er så glade i å lese. Jeg personlig liker ikke noe godt å lese, men likte alikevel denne boken veldig godt, og den fikk meg til å kansje prøve å lese noe mer en gang.
Meningen med livet / Arne Berggren. - Oslo : Aschehoug , 1999 . - 106 s.